Konseptet med samarbeidsutdanning har eksistert lenge. Likevel, av en eller annen grunn, har mange fortsatt ikke en klar samarbeidsdefinisjon. En del av årsaken til dette kan være at andre læringsstrategier i stor grad har fått mer oppmerksomhet enn samarbeidende læring, som differensiert eller blandet læring.
Kooperativ læring, ikke å forveksle med samarbeidslæring, er en viktig læringsteori som støtter utviklingen av studenter i forskjellige omgivelser, fra klasserom til virksomhet. Kooperativ læring er basert på gruppearbeid og kommunikasjon mellom team, men det er mye mer enn det folk flest skjønner.
Hva er Cooperative Learning?
Kooperativ læring er en strategi for utdanning basert på gruppearbeid og team som kommer sammen mot et felles mål. Kjerneelementet i denne læringsstrategien er at den viser de positive effektene av at mennesker er uavhengige og viser sine egne ferdigheter, mens de håndterer personlig ansvar. I samarbeidslæring lærer studentene hverandre om en oppgave eller et prosjekt.
Et viktig poeng å merke seg om denne typen læring er imidlertid at selv om studentene jobber sammen om gruppearbeid, har de hver sin oppgave å fokusere på. Tanken er at mennesker i dette miljøet vil ha en sjanse til å styrke sine ferdigheter, samtidig som de ser hvordan deres handlinger kan påvirke en bredere gruppe.
Studenter som er sosiale mens de jobber, bygger også bedre kameratskap og bindingsmuligheter mellom team, spesielt i arbeidsmiljøet. Det er en sjanse for folk å bli kjent med hverandre og forstå styrken og svakheten til sine jevnaldrende. Å jobbe sosialt støtter også ansatte i å utvikle myke ferdigheter som problemløsning, kommunikasjon og samarbeid.
Forstå fordelene kooperativ læring
Kooperativ læring handler om å holde studentene fokusert på målene sine, og hvordan aktivitetene deres påvirker de andre menneskene i teamet deres. Som lærer i et samarbeidsbasert læringsmiljø instruerer lærere ikke aktivt, men bare sørger for at studentene holder på med oppgaven.
Denne mindre praktiske utdanningsmetoden kan være en positiv ting for ledere i team som ikke har så mye tid til å tilby opplæringsløsninger. Kooperativ læring lar studentene administrere flere av sine egne pedagogiske erfaringer. Andre fordeler med kooperativ læring inkluderer:
- Positiv gjensidig avhengighet: Gruppen deler et mål som alle elever samarbeider for å møte. Hvorvidt disse ansatte når dette målet eller ikke, vil stole på evnen til alle teammedlemmer til å komme sammen og implementere sine egne ferdigheter for å lykkes. Alle må jobbe sammen for å lykkes, men det er også viktig for enkeltpersoner å være klar over sitt eget ansvar, styrker og svakheter.
- Gruppe og individuell ansvarlighet: Studentene i et samarbeidende læringsmiljø har ansvar for eget arbeid og oppfyllelse av målene for prosjektet. Men de vet også at andre i gruppen er avhengige av dem slik at de kan fullføre sine egne oppgaver. Dette er med på å utvikle forståelse for den enkeltes posisjon i en gruppe.
- Positive interaksjoner: Studenter i samarbeidende læring jobber i et miljø der de oppfordres til å støtte hverandre og opprettholde diskusjoner. Alle har sitt eget ferdighetssett, slik at de kan lære nye ting de kanskje ikke hadde klart å oppdage om de jobbet alene. Dette er med på å legge til rette for samarbeidslæring, som er forskjellig fra kooperativ læring.
- Mellommenneskelige og gruppeferdigheter: I et samarbeidsmiljø der flere mennesker jobber sammen, lærer studentene å jobbe sammen med andre, og kommunisere med bredere gruppe. De lærer å være åpne og kommuniserende med ideene sine, i tillegg til å være åpne for tilbakemelding og lytte til ideer som skiller seg fra deres egne.
- Gruppebehandling: Gruppemedlemmer som jobber sammen i små grupper får et innblikk i styrken og svakheten til sine jevnaldrende i teamarbeid. Disse læringsaktivitetene kan også bygge selvtillit ved å hjelpe elevene til å se sine egne styrker. Når samarbeidende læringsgrupper kan forstå deres evner i forhold til resten av teamet, kan alle jobbe mer effektivt sammen.
- Kritisk tenking: Elevene kan bruke disse læringsoppgavene til å utvikle sine evner til å tenke kritisk. Å kunne tenke nøye gjennom hvordan man når vanlige jenter i et forretningsområde er avgjørende. Kooperative læringsstrategier forbedrer til og med beslutningstaking, ved å hjelpe enkeltpersoner til å bestemme det beste handlingsforløpet for en gruppe med spesifikke læringsmål.
Hvor er samarbeidsopplæringsopplevelsene mest vellykkede?
Kooperativ læring og gruppeaktiviteter er utmerket i situasjoner der det er viktig å utvikle en følelse av gruppeansvar. En gruppe studenter i et utdanningsrom som en videregående skole eller en bedrift kan bruke fordelene med samarbeidsopplæringsaktiviteter for å vokse og trives. For at disse læringsmetodene skal lykkes, må de imidlertid inneholde følgende elementer:
- Positiv gjensidig avhengighet: Studentene må delta i gruppen og kjenne sin rolle i andre studenters læring. Hvert medlem trenger å være ansvarlig for noe
- Positiv interaksjon: Små gruppeferdigheter utvikles av grupper av studenter som samhandler sammen og motiverer hverandre. Gruppemedlemmer bør være åpne om hva de forstår og hva de ikke gjør, så styrker og svakheter kan oppdages.
- Ansvarlighet: Hvert individ må være ansvarlig for sine handlinger når de forfølger gruppemål. Aktiv læring krever at individer viser sin forståelse
- Gruppebehandling: Studentene skal tenke på struktureringen av gruppen og reflektere over hvilke medlemmer som gjorde det for å oppmuntre til en høyere læringsopplevelse
Gjennom hele prosessen vil studentene i denne typen læringsmiljø også utvikle individualistiske læringsresultater, inkludert forbedrede mellommenneskelige ferdigheter og myke ferdigheter. Kommunikasjon ansikt til ansikt vil forbedres, sammen med lederegenskaper, konflikthåndtering og tillitsbygging. Læringsprosessen oppmuntrer også til sosiale ferdigheter blant samarbeidende læringsgrupper, for å hjelpe enkeltpersoner å få venner.
Strategier for samarbeidslæring
Diskutert av innovatører som David Johnson og Johnson, Robert Slavin, Edythe Holubec og Spencer Kagan, har samarbeidslæring en betydelig innvirkning på individualistisk læring og mellommenneskelige ferdigheter. Det er mange måter å bringe et høyere nivå av samarbeidslæringsstrukturering inn i klasserommet for elevenes prestasjoner, for eksempel:
- Jigsaw-teknikken: Med denne bruken av kooperativ læring er hver student ansvarlig for en bestemt del av prosjektet og gruppeprestasjonene. Studentene må innlemme ferdighetene sine i gruppen for å passe brikkene i puslespillet sammen.
- Tenk-par-del: I denne studentens læringsmetode får studentene et spesifikt spørsmål å vurdere. De vil registrere sine tanker gjensidig avhengig og lydløst. I løpet av undervisningsperioden vil studentene parre seg med en partner for å diskutere ideer for å nå felles mål. Læreren som er ansvarlig for klasseromsstyring, kan be elevene om å dele svarene sine.
- Innsiden-Utenfor sirkel: I denne undervisningsstrategien danner studentene i en instruksjonsøkt to sirkler, hver i hverandre. Studentene tar tid på å rotere slik at de kan diskutere ideer med en ny partner.
- Lagspill og turneringer: Dette er når studentene er organisert i små grupper for å forberede seg på et trivia-spill eller quizopplevelse.
Spesielt er samarbeidslæring ikke det samme som samarbeidslæring, der studentene tar en rolle i å sikre at de lærer de andre medlemmene av teamet visse ferdigheter for å forbedre sjansene for gruppesuksess. Samarbeidslæring følger et litt annet sett med regler og teknikker.
Rollen til en lærer i kooperativ læring
Hensikten med pedagogikkmetodene for sosial interaksjon i kooperativ læring er å gi studentene muligheter til å lære av sine jevnaldrende, vokse og utvikle nye ferdigheter. I motsetning til andre undervisningsstrategier er læreren i en samarbeidende læringsøkt ofte minimal. Hovedoppgaven til læreren er å holde studentene på emnet og fokusert på arbeidet eller prosjektet.
Når du arbeider i grupper, er det enkelt for studenter i samarbeidende læring å gå utenfor emnet og begynne å sosialisere, i stedet for å holde fokus på oppgaven. Læreren bør følge den samarbeidende læringsgruppen for å sikre at fokuset deres forblir fast på oppgaven og ikke går til noe nytt.
Hvis det er flere grupper som jobber sammen i et klasserom eller en pedagogisk setting, er det vanskelig for enhver lærer å holde øye med hvert lag på en gang. Imidlertid vil læreren fortsatt sjekke inn på gruppene hver gang for å sikre at de ikke mister sporet for mye. Lærere kan gi råd og veiledning for å styre samtalen tilbake i riktig retning.
Er samarbeidslæring en god idé?
Kooperativ læring kan være en kraftig måte å samle team i et sosialt miljø for en bedre pedagogisk opplevelse. En samarbeidende læringsøkt kan bygge kultur og fellesskap på en arbeidsplass eller i et skolemiljø. Det er også en utmerket måte å lære lederegenskaper og hjelpe studentene til å oppdage nye måter å jobbe som et team på.
Kooperativ læring respekterer de individuelle styrkene og svakhetene til hver elev, og gir dem sjansen til å vokse som en del av et team og som en enkelt person. Som alle undervisningsstrategier kan samarbeidslæringserfaringer fungere bedre med noen elever enn andre.
